Hopp til hovedinnhold
Kalvskinnet Vel Kalvskinnet Vel

Historikk

To personer står ved Nidelva og fotograferer nordlyset mellom trærne

Kalvskinnet bærer på et usedvanlig rikt kulturminne. Her ligger spor etter jordbruk fra jernalderen, festningsverk, gamle sykehus og noen av landets best bevarte bygningsmiljøer.

Kalvskinnet er den bydelen i Norge med flest bygninger i verneklasse, til og med flere enn Røros.

Jonny Kregnes, tidligere arkitekt hos Byantikvaren i Trondheim. Kilde: justismuseet.no

Opprinnelse og navn

Kalvskinnet er navnet på området som begrenses av Ila kirke, Prinsens gate, Kongens gate og Nidelva. Opphavet til navnet kjenner vi ikke.

Innenfor dette området finner vi flere historiske bygninger og anlegg. De forteller om Trondheim som garnisonsby, om tidlige sosiale institusjoner og sykehus, om rettsvesen og fengselsvesen, og om tidlig industri — blant annet Sukkerhuset.

Arkeologiske spor

I den sørlige delen av halvøya Nidarneset gikk det ett eller flere leirras for rundt to tusen år siden. I dag står St. Olav kirke, Nidarosdomen og Erkebispegården oppå disse massene, og både over og under dem er det påvist flere kulturminner.

Arkeologiske funn viser at det var jordbruksbosetning her lenge før byen vokste fram. Flere steder på Kalvskinnet har arkeologer funnet stolpehull og kokegroper datert til yngre jernalder.

Det er også funnet en kokegrop som skriver seg helt tilbake til overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder, samt en spydspiss og et enegget sverd fra merovingertid.

Garnisonsby og festningsverk

Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva, og de militære anleggene på Kalvskinnet var en del av dette forsvaret.

To personer står ved Nidelva og fotograferer nordlyset mellom trærne
Nidelva har alltid formet bydelen. Foto: Kim Nygård

Sykehus og sosiale institusjoner

Kalvskinnet har huset en rekke historiske sykehus og sosiale institusjoner gjennom århundrene. Noen av dem finnes fremdeles.

  • 1277 Trondhjems Hospital i drift
  • 1600-tallet Fattighuset og Thomas Angells stuer, med flyttinger og nybygg i 1699 og 1721
  • 1733 Tukthuset
  • 1802 Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse, videreført fra 1818
  • 1820-årene Trondhjems Borgerlige Sykehus og Det militære sykehus reises, etter planer fra 1700-tallet
  • 1842 Tronka, Trondhjems sinnsykehospital, innvies. Samme år bygges Det nye fattighuset, som får navnet sitt i 1909
  • 1870-årene Slaveriet på Skansen opprettes, med flere avdelinger i flere trinn framover

Kilde: justismuseet.no

I dag har NTNU flere avdelinger på Kalvskinnet, og Vitenskapsmuseet er også lokalisert her.

Arkitektur og bygningsmiljø

Mellom 1903 og 1914 ble det bygget 13 murleiegårder av høy standard på Kalvskinnet. Alle har det til felles at de ble oppført av byggmestere som Eilert Lie og Edvard Lyng, og tegnet av arkitekt Johan Osness.

Her finner vi blant annet flere bygninger i jugendstil, den retningen som preget norsk arkitektur fra 1900 og et godt tiår framover. E.C. Dahls Stiftelse er et eksempel, og det samme er boligkvartalene i Arkitekt Christies gate 4a, b og c.

Etter 1910 beveget Osness seg bort fra jugendstilen. I 1913 tegnet han de store murgårdene i Vilhelm Storms gate 1, 2 og 3, i det som kalles nordisk nybarokk.

Kalvskinnet i dag

Kalvskinnet er en grønn og åpen bydel med mange små parker. Selv om her er mange murgårder, finnes det ingen høyhus.

Det gir bydelen et enhetlig og harmonisk preg, og er noe av grunnen til at så mange setter pris på å bo her.

Vet du mer?

Sitter du på bilder, historier eller opplysninger om bydelen vi burde ha med? Vi tar gjerne imot.